Bokanmeldelse av «Portrait of Lysbeth: A gothic Novella»

En gripende reise inn i fortidens skjulte hendelser.

Jeg har nylig fått muligheten til å dykke inn i «Portrait of Lysbeth: A Gothic Novella» av Rama Santa Mansa, en kortroman som tar for seg rasisme, misogynoir (hat mot kvinner med afrikansk bakgrunn), kvinnelig styrke, overnaturlige hendelser og mysterier. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med denne boken, men en ting er helt klart – den er genial. For hvem elsker ikke en god historie?

Kortromanen tar oss med tilbake i tidlig amerikansk historie på 1600-tallet, samtidig som den presenterer en motfortelling til det vi vanligvis lærer på skolen. Vi får vårt første møte med hovedpersonen Lysbeth Luanda i New York, den tidligere nederlandske kolonien erobret av engelskmennene. Boken tar oss så tilbake til Luandas fortid, der hun blir foreldreløs som 13-åring og tvunget til å starte livet på nytt, helt alene. Lysbeth er født på den daværende øya Manahatta – kjent som Manhattan i dag – med foreldre fra Kongo og Senegambia, noe som fører til at hun blir behandlet som et objekt som mange slaver ble på den tiden. Hun blir solgt til vertshuseier Marianne de Geer i New Sweden under et femårs kontrakt som servitør seks dager i uken. Gjennom en rekke møter med ulike mennesker skaper hun et nettverk, som fører til at hun går fra å være servitør til å studere kirurgi og anatomi med den sefardisk jødiske doktor Avraham Henriques. Dette virker å være til nytte når den isolerte byen Sleepy Hollow i Hudson-dalen blir rammet av tre grusomme drap. I kjølvannet av hendelsen overtaler Luandas mentor New Yorks sheriff til å la henne etterforske drapene, som erklærer starten på en reise inn i mysterier basert på historiske hendelser, romantikk og rasisme. 

Rama Santa Mansa, forfatteren bak denne tankevekkende romanen, ble født i Sierra Leone, og flyktet til Amerika som 10-åring med sine søsken som følge av borgerkrigen i Sierra Leone. Hun er foreløpig en doktorgradskandidat og akademiker i Sveits. 

Gjennom boken utforsker Mansa og hovedkarakter Luanda erfaringene av å være en kvinne med afrikanske røtter, både historisk og i nåtiden. I kortromanen leser vi ikke bare historien til en kvinne med afrikanske røtter, men til en undertrykt kvinne som navigerer seg gjennom utfordringer og hindringer med styrke og besluttsomhet. Dette gir oss innsikt i hennes motstandskraft og inspirerer til refleksjon og ønske om forandring. Luanda har fått muligheten til å fortelle sin historie, på sine premisser. Som den revolusjonære, amerikanske forfatteren Audre Lorde skrev i sin bok Sister Outsider: «Much of Western european history conditions us to see human differences in simplistic opposition to each other: dominant/subordinate, good/bad, up/down, superior/inferior…» (2019, s.107), en sosial norm Luanda forstyrrer da hun som kvinne blir utnevnt som likskueformann. 

Luanda starter sitt nye liv i New Sweden eller Nye Sverige, som var en mindre kjent koloni grunnlagt på 1630-tallet av svenske kolonister langs Østkysten i dagens Amerika. Kolonien ble senere erobret av nederlendere. Den var lokalisert i området som i dag er kjent som Delaware, Pennsylvania og New Jersey. Det er sjelden vi her i Norge får høre om de nordiske landenes rolle i den mørke historien om slavehandelen, selv om historiske dokumenter avslører at Danmark-Norge og Sverige faktisk har vært med på dette. Ikke for å glemme, den eurosentriske fortellingen om slaveriets historie. Selv om boken er fiksjon står den som et av flere glimrende eksempler på et perspektiv som vanligvis ikke fortelles i slavehistorien.

Du vil finne spor av gamle tradisjoner og kulturelle detaljer, som løper gjennom hele fortellingen. Det var øyeåpnende å finne ut at Wolof-halskjedet – som gjorde sin kort, men minneverdig fremtreden – faktisk kalles en «gris-gris». Slike kulturelle innblikk er virkelig en glimrende tilføyelse. Thrillerscenene er skrevet på en måte som ikke bare trekker deg inn i selve historien, men også får deg til å sitte på kanten av stolen. Ikke bare venter du på at karakterene blir fanget, men på at plottet tar uventede vendinger. Noen karakterer etterlater deg med flere spørsmål enn svar, noe som krever en oppfølger.

Jeg blir rørt når jeg ser en kvinne med afrikanske røtter som hovedperson, for vi blir ofte fremstilt som bestevennen, «the mean girl», men sjelden hovedpersonen. Vi trenger absolutt flere slike bøker som forteller om fortiden fra en afrikansk etterkommer sitt perspektiv.

Vi har lenge hørt om den historiske behandlingen av både afrikanere og afroamerikanere – dette er ikke noe nytt. Problemet ligger dermed ikke i uvitenheten, men den tydelige rasismen, uten nøling. Vær forberedt på å kjenne sinne boble opp når du leser denne romanen. Det er hjerteskjærende å lese at de slavebundne afrikanere var hjernevasket til å tro at det var vanlig å behandles som mindre verdt.

Jeg følte med Luanda, men enda mer med de virkelige kvinnene hun er basert på og det helvete de har gjennomgått. Å motta et kompliment for jobben Luanda gjorde var nesten umulig, men å motta et kompliment uten å bli ydmyket var slett utenkelig. Men til tross for den forferdelige behandlingen Luanda utsettes for, gir hun aldri opp.

Jeg vil takke Rama Santa Mansa for å ha gitt meg forhåndsutgaven av «The Portrait of Lysbeth: A Gothic Novella», og de historiske hendelsene den har introdusert meg for. Den er helt klart en must-read for de som vil lese bøker som utforsker kvinner med afrikansk bakgrunn, skrevet av en forfatter med samme røtter. Hvis du ser etter en slik fortelling med et hint av unaturlige hendelser basert på historiske begivenheter, anbefaler jeg kortromanen. Enhver smak for alle, men den er verdt å utforske.

Oppdattering: Boken har endelig blitt godkjent i det nordiske markedet. For å få tak i «Portrait of Lysbeth: A Gothic Novella« av Rama Santa Mansa, kan boken kjøpes på Google Play.

Emily Ceesay er en journaliststudent i sitt siste år ved OsloMet, samt en frilansjournalist. Hun finner for tiden inspirasjon hos Fashion Weekend Gambia, hvor hun utforsker sin lidenskap for å formidle engasjerende historier om kultur og mote.