En reise gjennom panafrikanismens historie

I et inspirerende foredrag utforsket historikeren og forfatteren Hakim Adi panafrikanismens historie og betydning, og hvordan bevegelsen påvirker afrikanske og afrodiasporiske mennesker i dag.

I et samarbeid med Litteraturhuset i anledning med årets Black History Month Norway holdt den prisvinnende historikeren og forfatteren Hakim Adi et innsiktsfullt foredrag om panafrikanismens historie. Panafrikanisme er en bevegelse som styrker båndene mellom mennesker av afrikansk opprinnelse verden over, med fokus på solidaritet og kollektiv frigjøring. Bevegelsen inkluderer aspektet om at mennesker av afrikansk og afrodiasporisk opprinnelse skal vende tilbake til Afrika for å styrke sine røtter og bånd til kontinentet.

Panafrikanismens betydning

Foredraget begynte med en kortfattet gjennomgang av hva panafrikanisme er. Under forelesningen og i sin bok Pan-Africanism: A history, definerer Adi begrepet panafrikanisme som en bevegelse “concerned with the social, economic culture and political emancipation of African peoples, including those of the African diaspora (…)”. Han beskriver bevegelsens aspekter som en “mektig elv” med mange bekker og strømmer, som påvirkes av situasjoner og tidsrammer. 

Gjennom foredraget legger Adi vekt på bevegelsens betydning og sporer dens røtter helt tilbake til slaget ved Vertières, det siste store slaget under den haitiske revolusjon, i tilegg til grupper for avskaffelse av slaveri som Sons of Africa i London. Sammen med eksempler fra boka si bruker han historiske bilder til å illustrere og ta oss med på en reise gjennom panafrikanismens historie. I foredraget er Adi kort og konkret, med et innslag av sarkasme. Hans utsagn vekker både latter og nikk fra den stappfulle salen, og gjør det til noe mer enn en vanlig historieleksjon. 

Panafrikanismens pådrivere

Nøkkelpersoner som George Padmore, Marcus Garvey, Martin Delany, Edward Wilmot Blyden og W.E.B. Du Bois var noen av pådriverne til panafrikanismen. Selv om både Padmore og Garvey var sentrale i bevegelsen, var de ulike i sin visjon for å oppnå afrikansk samhold og frigjøring. Panafrikanismen til Garvey kjennetegnes av hans slagord “Africa for Africans”, der han var opptatt av samholdet og stoltheten til Afrika og dens diaspora. Mens Padmores visjon la vekt på politisk kamp, anti-imperialisme og at undertrykte mennesker må stå sammen og kjempe for frigjøring. Videre nevnte Adi den ghanesiske statslederen Kvame Nkrumah for hans bidrag til en visjon om en Afrikansk federasjon for frigjøring og selvstendighet i Afrika. 

Sammen med disse nøkkelpersonene poengterte Adi kvinners ofte glemte rolle i historien, spesielt den undervurderte "Mother of Pan-Africanism” Alice Kinloch. Kinloch var både med på å grunnlegge organisasjonen African Association (senere kjent som Pan-African Association etter 1900-tallet) og hadde en sentral rolle i organisasjonen. Etterfulgt av en kort oppsummering om Jeanne Nardal, en martinikansk forfatter på 1920-tallet og den første kvinnen som introduserte begrepet “Black Internationalism”. Nardal var en fremtredende figur i Négritude-bevegelsen, en litterær og kulturell bevegelse i 1930-årene. Dette er bare noen av de mange bemerkelsesverdige kvinnene som har spilt en viktig rolle i panafrikanismen.

Relevans i dag

Er Panafrikanismen fortsatt en viktig bevegelse i dagens samfunn? Selv om panafrikanismens bevegelse har utviklet seg over tid, er dens prinsipper om global solidaritet og kulturell identitet fortsatt avgjørende for selvstendighet. Dens prinsipper står som en påminnelse om viktigheten av å stå sammen og bekjempe urettferdighet og undertrykkelse. Gjennom historien ser vi hvordan disse verdiene ligger til grunn for kampen for afrikansk økonomisk og politisk selvstyre.

Den afrikanske union som først ble foreslått i 1999 for å erstatte den panafrikanske organisasjonen Organization of African Unity, bruker i dag panafrikanismen som en rådgivende filosofi. Konsekvenser av kolonialismen, som problemer med økonomisk utvikling og politisk integrasjon, står primært på agendaen hos unionen. 

I takt med endringer i den globale konteksten tilpasser panafrikanismen seg de skiftende behovene og målene til både afrikanere på kontinentet og i diasporaen. Bevegelsen har styrket samholdet og de felles kampene til mennesker med afrikansk opprinnelse over hele verden. Likevel er foredraget en påminnelse om at veien mot suverenitet er lang. Foredraget har ikke bare gitt oss en innsikt i panafrikanismens historie, men inspirert oss til å fortsette arbeidet for en rettferdig fremtid.