Levende minner: Arkivering som motstandsarbeid

Hva har arkivering med oss å gjøre? Hvordan påvirkes du av det du filmer, skriver og tar bilder av? Hvilke faktorer er med på å forme din identitet og fortelle historien om deg og dine nærmeste? Å dokumentere våre egne liv og erfaringer gjennom arkivering kan være en form for motstandsarbeid – det gir oss muligheten til å fortelle våre egne narrativ, uten at andre dikterer dem.

I et samfunn hvor historier til mennesker med afrikansk og afrodiasporiske røtter ofte overses eller glemmes, kan det å dokumentere være nøkkelen til å sikre at våre bidrag, stemmer og kulturer ikke går tapt, men anerkjennes og videreføres. Under Black History Month har vi anledningen til å utforske og reflektere over betydningen arkivering og selv-dokumentasjon har i livet vårt. 

Arkivering: En kulturell skatt

For å forstå viktigheten av arkivering, må vi først vite hva det er og hva det innebærer. Arkivering handler rett og slett om å samle og dokumentere alt fra film og foto til dokumenter om individers eller gruppers aktiviteter. Det finnes både digitale og fysiske arkiv. Det er nærmest ingen grense for hva du kan dokumentere og ta vare på: alt fra personlige minner til historiske og kulturelle hendelser kan styrke vår forståelse av verden. Ta dagboken til Magna Sinding-Larsen som et eksempel på en viktig kilde til informasjon om hvordan den afrikanske jenta Kola Mangoli (trolig fra Liberia), ble en del av hennes familie i 1888. Uten Sinding-Larsen sine notater ville vi aldri ha fått kjennskap til den afrikanske jenta som ofte er utelatt fra Oslos byhistorie. Hver fortelling, enten det er et avsnitt i dagboken din fra barndommen, familiefortellinger eller minner fra større historiske begivenheter, kan dermed muligheten til å gi innsikt i ulike perspektiver og erfaringer i samfunnet vårt. Det vil ikke bare gi oss muligheten til å forstå vårt eget liv bedre, men gi oss et mer nyansert bilde av samfunnet fra ulike perspektiv. 

Hva kan vi gjøre?

 Når vi snakker om dokumentasjon og arkivering, handler det ikke bare om å bevare stemmer som ellers kan bli oversett. Det handler om å sikre at perspektivene til mennesker med afrikansk og afrodiasporiske røtter ikke går tapt. Så hvordan kan vi sikre at disse fortellingene blir anerkjent og løftet frem? 

For å sikre at informasjon om afrikanske og afrodiasporiske mennesker ikke går tapt, bør vi styrke interessen for å samle, dokumentere og dele våre erfaringer. Det skal ikke mye til for verken å skape eller finne dokumentasjon. Kanskje har du allerede noen eksempler? Ta for deg bildealbumet ditt som et eksempel – det er en skattekiste fylt av minner som forteller viktige deler om livet ditt. Dette bildealbumet kan betraktes som et personlig arkiv, for den dokumenterer hendelser du har opplevd, dine minner og livserfaringer. Denne formen for bildearkiv fungerer som en dokumentasjon, og inneholder spor som kan kobles til din identitet. Hvert bilde fanger øyeblikk og minner som er med på å vise hva som har gjort deg til den du er i dag.

Et bemerkelsesverdig eksempel på potensialet arkivering har til å påvirke mennesker, er etableringen av Black Archives Sweden i 2021 av filmskaper Jonelle Twum. Prosjektet er dedikert til å samle og bevare de unike historiene til “afrosvensker” og åpner dørene for å forme vår forståelse av fortiden og fremtiden. I tillegg spiller prosjektet en aktiv rolle i å engasjere samfunnet til å dokumentere sine erfaringer, noe Norge bør la seg inspirere av.

Det er også verdt å vite at Byarkivets mandat inkluderer det å ta vare på privatarkiver i Oslo fra både offentlige og privatpersoner, etter vurdering. Dette er avgjørende for å forstå byens mangfold, utvikling, og historie. For det er nettopp denne historien som former vår forståelse av fortiden og nåtiden. Å bevare og tilgjengeliggjøre disse arkivene er essensielt for å gi flere stemmer plass i historien om Oslo og sørge for at alle sider av byens fortellinger blir hørt.

Arkivering som motstand: viktigheten av afrikanske og afrodiasporiske arkiv 

Arkivene er ofte en refleksjon av et individ eller en gruppes møte med samfunnet. Slike samlinger kan reflektere samfunnets mange virkeligheter, eller fremheve dens mangel på representasjon. I hvert samfunn bør det være et behov for å dokumentere afrikansk og afrodiasporisk historie lokalt, like mye som for andre grupper.

Dokumentasjonsarbeid er en ofte oversett, men avgjørende del av arbeidet for sosial rettferdighet. Det er ikke bare en instrumentell handling, men et kraftfullt verktøy for aktivisme. I denne sammenhengen kan vi finne inspirasjon og motivasjon hos aktivisten Ericka Huggins og arkivaren Lisbet Tellefsen til å ta tilbake våre egne historier og narrativ. Ericka Huggins er en aktivist, som er mest kjent som en av de tidligere lederne av den afroamerikanske borgerrettighetsgruppen Black Panther Party. Siden 1963 har Huggins viet livet sitt til å kjempe for rettighetene og forbedre forholdene til den svarte befolkningen i USA og undertrykte mennesker generelt. Huggins fotobok Comrade Sisters: Women of the Black Panther Party (2022) med fotograf Stephen Shames, illustrerer tydelig hvordan dokumentasjonen i form av bilder kan fremheve de ofte oversette enkeltindividene som bidrar i historiske sammenhenger, særlig kvinner.

Aktivist og arkivar Lisbet Tellefsen er en annen “minnevokter”. Helt siden barndommen har hun hatt en utrolig sans for å samle på minner, en lidenskap som i dag har gjort henne til en av mange viktige bidragsytere i bevaring av historiske dokumenter. Hennes arkiver og samlinger er spesielt rettet mot afro-amerikansk historie fra slutten av 1900-tallet, med fokus på temaer som Black Panther Party, aktivisten Angela Davis, afro-amerikansk LGBTQ+ -kultur og politisk kunst.

Arkivering av afrodiasporiske liv gir oss muligheten til å gå tilbake i tid, og løfte fram stemmene til dem som har vært underrepresentert. Selv den minste refleksjon kan gi rom for å utfordre og omskrive de gamle og misvisende narrativene. Nye perspektiver og fakta kan også danne grunnlag for nye fortellinger. USA er et godt eksempel på hvor alvorlig konsekvensene kan bli når upopulære historiske perspektiver undertrykkes. Med flere stater som forbyr kritisk raseteori, risikerer vi at viktige narrativ om landets historie, rasisme og kampene om rettferdighet forsvinner fra bevisstheten og kunnskapsgrunnlag. Det er her arkivering kan være et virkemiddel, for å sikre at viktige fakta og perspektiv – som ofte utfordrer maktstrukturene – ikke blir glemt. 

En kollektiv innsats

Vi alle har en mulighet til å dokumentere våre egne liv, men dette kan være vanskelig hvis du ikke vet hvor du skal starte. Black History Month kan være motivasjonen du trenger til å begynne reisen. Det er en mulighet til å lære, for det handler ikke bare om å oppnå kunnskap, men også om å åpne dører til nye perspektiver, erfaringer og strategier. 

Dokumentasjon er mye mer enn å samle fysiske dokumenter og muntlige historier. Det dreier seg om å handle med en historisk bevissthet og selv definere betydningen av egne erfaringer. Det handler om å markere og feire tilstedeværelsen i samfunnet og de historiske bidragene til mennesker med afrikanske røtter fra fremtiden og nåtiden. Hvilke spor etterlater du? Hvilke perspektiv ønsker du å bidra med til samfunnets kunnskapsgrunnlag? Og viktigst av alt: Hvordan vil du bli husket?